top of page

Når du vert heilt transparent. Når det ikkje lenger er noko framføre. Når alt er åpent og hjerta blør og du skjelver. Når heile din menneskelegheit vert synleg. Når alt berre får vere akkurat som det er. Ingenting må forsvarast eller kjempast imot. Du står der naken og lar sår vere sår. Og du innser at beskyttelsen var den største smerten. Det største hinderet for at du kunne kjenne deg heime. Som hindra deg i å smelta saman med deg sjølv og verda rundt. Beskyttelsen som gjorde at du ikkje heilt kunne kjenna din eigen kjærleik og den kjærleiken verda hadde til deg. Når du til slutt ikkje kunne vere nokon annan enn akkurat den du er, maska som forsvann, ingen prosjekt eller agenda. Så sårbar men heilt fri. Endeleg kan me møtast, endeleg kan me møtast heilt.

Eg elskar deg

IMG_4899.jpeg

Det var ein gong ei jenta med så store draumar og så store sakn

bottom of page