Inni meg er denne verda. Verda som brettar seg ut inni meg. Utover meg. Alle blomane, alle dyra, alle insekta, alle steinane, alle trea. Dei spisse fjelltoppane. Inni meg er denne materien, det såre, det skakke, det vonde, det skjøre. Det som knuser igjen og igjen og igjen. Eg har ei barnehand. Eg har denne barnehanda. Eg held den ut til deg, eg held den ut til meg. Ei varm hand held rundt denne barnehanda. Ei varm hand som smeltar barnehanda. Barnehanda som igjen vert vekka til livet. Barnehanda som igjen smiler.